onsdag 2. april 2008

Limericks

I en inspirert stund laget jeg noen limericks. Enkelte legges til litt godvilje, andre en liten klype salt.

Den første er om å være borte fra ho mor:

Uten mamma så blir man selvstendig
Uti livet så blir det nok hendig
At jeg klarer meg selv
I fra morgen til kveld
I syv mån’der jeg var uavhengig

Og på de syv månedene har jeg skaffet meg ulike erfaringer:

Peruanere liker å danse
Hele natten uten å stanse
For en nordmann som meg
Æ’kke rytmen så grei
At jeg utlending er - alle kan se

...men hverdagen er ikke bare en dans på roser for alle:

I Peru er det mange forskjeller
Ikke alle har mat, loft og kjeller
Noen har ikke no’
De på gata må bo
Det er da det er hjelpen som teller

Og hjelpen er der for i alle fall tenåringsmødrene på CEDETEP:

Man skal tro livet går opp i sømmen
Når man er 15 år og på rømmen
Hun en unge har fått
Livet vendte så brått
Sent’ret er et skritt nærmere drømmen

En annen drøm har jeg også, som jeg deler med blant andre Strømmestiftelsen

Tenk om fremtiden bringer oss dette:
At vi alle i verden blir mette
For det er vår visjon
At vi som fundasjon
Mang en hverdag med vår hjelp kan lette

Sjekk ut nettsiden stromme-dått-no
For der finner du masser av info
Om den hjelp du kan gi
Som gjør andre så blid
Det er nå det er tid for å gjør' no'

3 kommentarer:

Ranveig sa...

Hei Therese! Ville bare si at jeg fortsatt leser bloggen din. Koselige og tankevekkende limericker du har skrevet... Det er veldig bra at vi som bor her i gode, trygge, rike Norge får noen inntrykk fra sånne som deg som har sett litt mer i verden! Fortsett med det.

Bente sa...

1) du er så bra!
2) du er så flink til å skrive! både innlegg (supersøstra) og limericks :)
3) lurer på om strømmestiftelsen kommer til å bruke de to siste limericksene i markedsføringa si? :P

Ps: gidder du å kjøpe en sånn bukse til meg? i størrelsen din, svart. min svarte har revna helt... vet ikke om jeg gidder å fikse den.. :)

Elise sa...

Hola Therese!
Takk for sist, det var kjempekjekt å kome på besøk på senteret!
Nyt den siste tida, før de veit ordet av det, er de tilbake på Hald igjen. Og då begynner ein å lengte tilbake ...
Satsar på me snakkast på Hald i løpet av vårkurset!
Elise