De små forskjellene

Jeg har mange ganger nevnt de store forskjellene mellom Norge og Peru, som trafikken, folket, klimaet osv.
Nå, etter å ha bodd her i nærmere et halvt år, begynner jeg også å legge merke til de små, nesten ubetydelige forskjellene. Likevel, hvis man virkelig går inn for å bli ekspert på språket og kulturen, så er det slike ubetydeligheter som setter prikken over i-en. Jeg har fortsatt mye å lære, men et par ting har jeg lagt merke til:

1) Telling på fingrene

I Norge begynner vi med tommeltott:



I Peru begynner man med lillefinger:


Det jeg har kommet fram til, er at det er jo så utrolig logisk å begynne med lillefinger. På norsk får jeg alltid problemer med tallet 4. Det går liksom ikke uten at det blir fire og en halv. På peruansk går det helt bra! Prøv selv! I tillegg, på den peruanske måten, så øker liksom størrelsen på fingrene i forhold til tallet. 1= lillefinger. Skjønner?

2) Gjetting av tall, f.eks. alder

I Norge sier man: ”Tja, en 30-40 år, kanskje?” Starter lavt – går høyere.

I Peru sier man: ”Tja, en 40-30 år, kanskje?” Starter høyt – går lavere.
Jeg kommer egentlig ikke fram til noen superlogisk løsning på hvorfor det er sånn, men det er jo for så vidt høfligere på peruansk (og her er man generelt høfligere enn i Norge. Men det skal vel ikke så mye til...) ”Du sjer ut som du e 40 - nei, forresten, når æ sjer nøyere etter så e du nok nærmar 30”. Det blir jo som et kompliment!

På samme måte er det med flere ting her:
Taxisjåfør: ”6 soles”
Jeg: ”Nei, 4 soles”
Taxisjåfør: ”Greit, 5 soles, da”
Jeg: ”4 soles, ikke mer”
Taxisjåfør: ”Ok, 4 soles”
Alt går nedover... Makes sense!

Noe annet som også går nedover, og det i en rasende fart (nei, det er heldigvis ikke temperaturen i Lima, som holder seg på 25-30 grader) men derimot dagene til jeg skal hjem. I dag, 22 mars, er det 40 dager til jeg er hjemme. Og jeg merker det begynner å nærme seg, for jeg begynner å tenke over ting. Hva har jeg lært her? Bør jeg gjøre noe mer før jeg drar, mens jeg ennå har sjansen? Hva tar jeg med meg av kultur tilbake til Norge? Har oppholdet forandret meg? Angrer jeg på at jeg dro? (Nei, absolutt ikke!) Peru har på en måte fått en liten del av hjertet mitt. Men dette kommer det nok mer om i et annet blogginnlegg, for jeg trenger litt mer tid til å tenke på det. Dessuten passer det ikke inn under tittelen ”De små forskjellene”. Det har nemlig gjort en stor forskjell for meg.