søndag 21. oktober 2007

Og tida går...

To og en halv uke har gått, og jeg har begynt å føle meg litt mer til rette her i Lima. Det som til å begynne virket som en stor, skummel by med masse trafikk, har på en måte blitt litt mindre skummel nå. Nesten. Et par nesten-påkjøringer og et nesten-veskenapperi bidrar jo så klart til at vi fortsatt holder hodet skjerpet her i byen og ikke slapper av for mye, men selve byen føles ikke så stor lenger.
Vi begyner å bli vant til å ta 2-4 timer buss hver dag, vant til den store mengden trafikk, til kaoset og bråket. Jeg tror faktisk dette er noe jeg kommer til å savne når jeg kommer tilbake til Norge, i tillegg til denne cobradoren (han som roper inn folk på bussen), og ikke minst alle innkasterne på restaurantene om kveldene. Ja, INNkaster. Jeg hadde ikke opplved noe liknende før, men det er sånn at utenfor hver restaurant og bar står det en person og prøver å få oss inn på akkurat sin restaurant.. Noen prøver komplimenter, andre gratis drinker, måtene er sikkert utallige. Jeg føler meg litt overlegen der jeg bare raker rett forbi, og ser ut som om jeg ikke enset dem en gang, men man kan bli litt lei av hele tiden å gjenta ”Hemos comido, hemos bebido, hemos bailado...” (Vi har spist, vi har drukket, vi har danset...) Jeg tror derfor man bare må være litt overlegen, på en måte gå med litt skylapper.
Dessverre er det ikke bare innkastere man må være overlegen ovenfor, for denne byen er også full av ”vendedores ambulentes”, altså gateselgere. De selger alt fra aviser, til godteri, smykker og dasspapir. En del av disse er også barn med store tiggende øyne. Det er sannelig ikke lett å bare gå forbi, spesielt ikke når man kommer rett fra restaurant eller kjøpesenter. Fordi vi er hvite regner de med at vi har masse penger, men sannheten er jo egentlig at vi lever på lånte penger.
Dette er sammen med mye annet av grunnen til at jeg gleder meg til å komme i gang med arbeidet. Da får jeg endelig føle at jeg bidrar med noe, håper jeg. Nå kjøper jeg bare en liten sjokolade fra en fattig gateselger innimellom, men snart skal jeg få komme på senteret og begynne på ordentlig. Gjøre noe.
Jeg har vært på senteret to ganger, og jentene er virkelig skjønne. De fleste er åpne og hyggelige, og vil gjerne prate litt, Jeg synes imidlirtid det er utrolig vanskelig å forstå at de små jentene der kan ha barn. Når jeg så dem leke med barna sine var det bare som å se en storesøster passe på lillebroren sin. Forskjellen er at her kan de ikke bare gi barnet tilbake til en mor som skifter bleie og ammer når barnet trenger mat – her er det de som er moren og må gjøre alle disse tingene. Hvor har barndommen og ungdommen blitt av? De er jo så definitivt ikke voksne. Jeg føler meg ofte ikke voksen selv en gang! Jeg gleder meg til å bli kjent med jentene, kvitte meg med skylappene jeg går med nå, som så altfor mange andre også går med, og prøve å forstå litt mer av problematikken i denne verden.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Høres ut som at det kommer til å bli veldig spennende å jobbe med jentene på senteret;) Gla i dæ:)

Bente sa...

hehe, kjenner igjen innkasterne fra den gangen jeg var i Romania.. Sukk! Ble nok veldig overlegen jeg og etter hvert.. :)

Bra å høre at du har det bra! :) Ser du har fått tilbake æ, ø og å også? ;) NAIS:)

Ingrid Marie sa...

Therese -overlegen? Det må være ganske ille med de innkasterne og gateselgerne altså!

Kjempefint å høre fra deg igjen, og at du klarer deg fint. (Ikke det at jeg hadde forventet noe annet, men ja..) :)

Stå på! Glad i deg.. :)

maria sa...

hei=)
jeg orket ikke lese alt sammen. skal nok gjøre det, en gang...
savner deg:)

gleder meg til du kommer tilbake:P

Anonym sa...

høres ut som veldige brae opplevelser dette. vet du kommer til å savne livet i Peru, så nå har du 7 måneder på å leve det på.. opplev ting! :D
og bra at du oppdaterer ofte,, veldig artig å høre på! klem

Bente sa...

heidu, har en bloggerutfordring til deg! tar ikke lang tid og er egentlig ganske underholdende:) ligger på bloggen min;)

KJÆMPEGLAD I DÆ!:D