Snart halvveis..

I morgen har jeg faktisk vært her i Peru i 100 dager, og det har vært både gode og mindre gode dager, men sammenlagt har jeg gode minner så langt!

Om 4 dager setter jeg meg på bussen til La Paz, Bolivia, der vi skal ha infield sammen med Nine, lærer på Hald, og Johann, som er fra La Paz og har vært student på Hald. Bussturen tar 26 timer, så vi er fremme den 15 i La Paz, og skal være en natt der før vi drar til hotellet i en liten by et par timer utenfor La Paz. Jeg gleder meg masse til å møte de andre norske her igjen!

I dag var jeg på postkontoret og hentet julegavene mine fra familien og venninnegjengen! Dere skulle sett det brede gliset da jeg pakket opp sjokolade etter sjokolade, to nummer av KK, adventskalender, rene sokker (det er litt vanskelig å få ting ordentlig rent for hånd), håndarbeid, julekaker, Nugatti, rett i koppen kakao, 0,5 kg marispan og til sammen 8 pakker 123 vaffelmix! (Jeg vet jeg ønsket meg vaffelmix, men hadde sett for meg et par pakker. Det fine er at jeg når kan servere norske vafler til hele senteret. Men nugattien tror jeg jeg holder for meg selv..) Og Maria, jeg fikk en halvspist Lovehearts merket fra deg - skjønner ikke hvor det kan ha blitt av resten??? Men det var en fornøyelse å få litt input fra Norge, og jeg gleder meg til vafler og norsk sjokolade! (ikke at jeg ikke har begynt å spise på den allerede..)
Tusen takk for gavene, i alle fall. Var det jeg hadde å si i dag.

Og i forhold til jentene på senteret, så blir jeg bare mer og mer glad i dem, og vi har en del moro. De har lært seg et norsk ord; Kile, og det blir ofte benyttet i forbindelse med kiling! I går hadde jentene en samling på eget initiativ fordi ei av dem hadde lest om tilstanden til fattige barn i Afrika, og ville diskutere med de andre om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe. Jeg må si jeg ble skikkelig imponert og rørt, for når man ser situasjonen de selv er i, er ikke det første man tenker at de også vil hjelpe. Men det viser jo at de tross alt innser at de har det bra, og det synes jeg tyder på stor modenhet av disse 14-15 år gamle mødrene. Kjenner jeg blir stolt av å jobbe på senteret som hjelper dem til å modnes slik, og i enkelte tilfeller endre syn på livet! Det er herlig å se, og jeg er så priviligert som får gjøre dette arbeidet!