Jul

(skrevet 5.desember)


Jeg kan ikke si som mamma, at jeg har 7 sorter klare til jul ennå (kan ikke helt garantere for påstanden om at mamma har det, heller). Julegavehandling har det sannelig blitt dårlig med også, og jeg har ikke en gang tatt frem adventsstaken!
Vel, det er faktisk ikke noe stress, for jeg har et år ekstra på meg, jeg. Ikke for å gni det inn for dere som er midt oppe i alt julestresset, og føler dere på etterskudd med alt som skal gjøres, men jeg skal faktisk ikke gjøre disse tingene på ei stund. Denne jula blir annerledes. Norske juletradisjoner blir byttet ut med peruanske. Helt hva de går ut på har jeg ikke fullstendig klart for meg enda. Det jeg vet er at pinnekjøtte byttes ut med kalkun, 20 gaver blir fort til én stor som kommer i posten, i butikkene er det bikinier og sommerklær som er til salgs, og sneen og adventsstakene har jeg ikke sett noe til.

Det jeg derimot har, er en hjemmetegnet julekalender jeg og Hanna krysser av annenhver dag på mens den andre får en liten adventspakke, jeg har en tro på at jeg skal komme meg gjennom denne jula og prøve å ta mest mulig til meg nå når jeg først er i utlandet for julen, og jeg har et ønske om at jula må bli best mulig for jentene her på senteret, fordi det er tross alt på grunn av dem jeg er her. Det hjelper på en måte mot savnet etter den norske jula å legge fokuset på jentene her, og på hva jeg kan bidra med for at de skal få en verdig julefeiring, i stedet for å fokusere på alt jeg går glipp av hjemme. Sannsynligvis har jeg jo i alle fall 60 norske julefeiringer foran meg, så da er det bare å utnytte denne ene som skiller seg ut.

Det er lett å være glad i jula, for den har en helt spesiell stemning. Advent er preget av stress og forventning, og så kommer jula med fred og ro. Tid til å være med familie og venner. For mange er dette den tida på året man har tid til å treffe slektninger, man sender ut julebrev til de man ikke har kontakt med resten av året, oppsummerer hvilke gleder og sorger dette året har ført med seg. En tid for ettertanke, hvile, familie.
Det mange i Norge ikke tenker på, og her blir jeg dessverre nødt til å inkludere meg selv, så er det ikke en selvølge for alle at jula er en lystig høytid med god mat, masse gaver og tid med familien. Ikke alle har dette, og det er tilfelle for mange av jentene jeg nå omgås hver dag. Jeg tenkte ikke på at de ikke gledet seg til jul, fordi for meg er det helt utenkelig! Men når jeg tenker over det, så er det jo ikke uforsåelig i det hele tatt, for alt dette som julen betyr for meg, er ting mange av dem mangler. De mangler en ordentlig familie å tilbringe jula med, de mangler alle gavene og maten er ikke som i Norge heller, selv om den er litt bedre på juleaften enn resten av året.

Alt dette motiverer meg til å være her for jentene på juleaften, hjelpe til med planlegging, kjøpe gaver til dem (søker sponsorer. Kontonummer 9722 12 92670. Ikke helt seriøst ment, men jeg og Hanna kommer til å gjøre det uansett.) Jeg kommer til å være her og prøve å gjøre jula deres bedre. Er det ikke herlig å ha fått den muligheten? Jo, det er det, og det kommer nok til å bli en av de dagene jeg husker best fra oppholdet. Og en av dagene jeg kommer til å danse mest, for det er det de gjør uansett hva de feirer her.

Fortsatt god adventstid, alle sammen!