Når man er hvit her i Peru, får man som sagt oppmerksomhet, og da kommer man etter hvert i snakk med diverse folk. De fleste lurer på hva jeg gjør her, og jeg må legge ut da. Her er noen møter jeg spesielt husker:
*Mann på 80 år som snakket til meg på legesenteret. Han fortalte han hadde satt noe i halsen da han spiste lunsj, og hadde derfor vondt i halsen. Han fortalte også at han hadde problemer med å spise, og det var forståelig siden han bare hadde en tann igjen i munnen. Resten hadde han mistet for 20 år siden. Jeg foreslo han kunne spise barnemat og is og suppe, men da lo han. De spiser jo ris to ganger dagen her! Først gav han inntrykk av at han fortsatt hadde maten i halsen, men etterpå så sa han at han hadde løftet armene i været og hoppet opp og ned, og at det da hadde sklidd ned. Så hva han egentlig gjorde på legesenteret, skjønte jeg ikke helt da, og han gikk uten å ha vært inne hos legen. Har forøvrig 2 døtre, en sønn og en svigersønn som jobber i USA. Jeg har glemt hva han heter, men hyggelig var han i alle fall!
*Sebastian som jobber på sykehuset. Møtt han et par ganger når jeg sitter ute ved kafeen der og venter på en eller annen jente som er hos lege eller noe. Er daglig leder i et firma, og spurte om de kunne få gi noe til jentene til jul, så jeg gav ham e-posten til senteret, så får vi håpe det blir noe av det. Spanderte forøvrig en yoghurt på meg i går, og jeg er ikke sen til å utnytte meg av lokalbefolkningens gjestfrihet, så da er det bare å takke ja!
*En mann som jeg også traff utenfor kafeen på sykehuset. Han ville snakke engelsk med oss, og kunne på gebrokken engelsk fortelle at han studerte engelsk på en språkskole for voksne. Vi gav ham skryt for engelsken, og han virket fornøyd med det.
*Fe: Det nærmeste er vel bikkja som bor på senteret. Hæler ikke å ta i den fordi den har lopper. Skal ha valper en gang snart. Spiser opp maten min når jeg ikke klarer mer ris. Også har jeg sett en død hund i en veikant, stakkar. Trafikken i Lima er som sagt ikke trygg for noen som helst! Og med den mengden lausbikkjer er det ikke rart det går galt.
*Søt gammel dame, igjen mens jeg ventet i kø på legesenteret. Hadde også slektninger i USA, som jeg har fått inntrykk av at mange her i landet har.
Har forøvrig hatt mange førstegangsopplevelser i det siste: Mitt første jordskjelv på torsdag, sett et epilepsianfall også på torsdag, vasket klær for hånd med veiledning fra ei 15 år gammel jente, spist kuhjerte for første gang (ikke så verst, faktisk), og sett en død hund for første gang, som nevnt overfor. Ellers så går dagene ganske fort. I går tilbragte jeg 11 timer på sykehuset, og skal også tilbringe mesteparten av morgendagen på sykehuset. Et av barna som er innlagt grunnet feilernæring, så vi må være der sammen med mora som er 14 år gammel. Men det er en fin måte å bli litt bedre kjent med moren. Hun er kjempesøt, men bærer preg av dårlig utdanning og allmennkunnskap. I går prøvde jeg å forklare henne at himmelen bare var luft, og at flyene ikke "kjører på himmelen" og at vi mennesker ikke kan "gå på himmelen". Kom inn på temaet Guds himmel som en følge av dette, men ble avbrutt av en lege som skulle gi medisin til dattera. Skal bli interessant å prøve å forklare en så abstrakt ting, hvis vi kommer inn på temaet igjen. Også på spansk da! Men slike utfordringer tar man vel. Er jo bare å ty til ordboka, som er en god venn å ha her.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Høres ut som at ting går litt enkler no vænnen;) Bra at ting gåt litt mer på skinna;) Kjæmpegla i dæ vænnen<3
Hei Therese! Så gøy å få hilsen fra deg!
Høres spennende ut å være på Mødrehjemmet. Har hørt om det og Hald, ja :)
Å finne ingrediensene til pepperkaker var enkelt her, så da er det nok hvertfall det i Lima!
Forstår godt at dere savner nordmenn, det gjør jeg også til tider. Tror jeg skal være i Lima noen dager i januar. Kan gi beskjed :)
Ha det godt så lenge, og god jul!
Legg inn en kommentar