De 5 første dagene på senteret

(skrevet 1.november)

Da vi kom hit, fikk vi beskjed om at vi skulle bruke den første uka til å observere og bli litt kjent her, uten noen spesielle arbeidsoppgaver. Det hørtes bra ut, men jeg synes det har vært overraskende kjedelig. Søndag var vi ikke så mye på senteret, fordi vi var med besyrerinnen og dattera Claudia, som er et år eldre enn oss, på dansekonkurranse. Dansen det skulle konkurreres i var marinera, og siden dette var en nasjonal konkurranse var det mange deltakende par i alle aldre fra 3 til 73 år. Og med så mange par tar det mye tid. Claudia var i en av se siste puljene, så vi endte opp med å se på én type dans, med én type musikk i 10-11 timer!

Mandag gikk vi litt rundt, prøvde å småprate litt med jentene. Det er faktisk ganske vanskelig, for det er jo begrenset hva vi får til å uttrykke, og man kan ikke bli stående og snakke om været i all evighet heller! Men dagen dro seg avgårde likevel, og tirsdag likeså, uten så mye spennende på planen. Jentene hadde kurs i frisering i to timer, og jeg og Hanna ble bedt om å være med, men endte opp som barnevakter for de som hadde med barna sine dit, uten så mye som å røre ei saks. Ellers så danset vi litt sammen med et par av jentene ute på gårdsplassen, og så et par filmer på rommet til kvelds.

I går tenkte jeg skulle bli en like lang dag. Jeg hadde tros alt blitt vant til å ta 3-4 timer buss hver dag, så jeg ble derfor glad da vi i går ble bedt om å følge en av mødrene til sykehuset, der hun skulle besøke barnet sitt som ble født med en liten misdannelse og har operert. Vår oppgave var rett og slett bare å ta bussen dit sammen med henne, fortlate henne med hennes tante på sykehuset, og deretter ta bussen tilbake igjen. 40 min til sammen på buss, bare sitte å se seg rundt, endelig noe å gjøre! Utpå kvelden spurte Claudia om vi ville være med til Miraflores og danse, og det takket vi ja til. Som integrerte peruanere ville vi helt klart være med å feire dagen, som er en feiring av den criollanske musikken, musikk typisk Perú. Barna i barnehagen som senteret driver for barn mellom 3 og 6 år hadde også feiring i går, og hadde kledd seg i finstasen. Det var gøy å se de små barna danse pardans! Så skjønne da!

Vi har også fått vite at vi skal hjelpe til med barna som er 3 år på mandag, som assistenter til læreren. Vi har ikke helt forstått om dette er noe vi skal gjøre hver uke, eller om det bare er for neste uke, men det finner vi nok ut tidsnok.

Jeg håper vi får litt flere arbeidsoppgaver etter hvert, kanksje bortsett fra veking av jentene, for de står opp klokka 6 hver dag for å vaske rommene før de får frokost, som forøvrig er 7:30. Lunsj er 12:30 og middag 17:00. Etter det er det ikke noe mat å få, så vi har kjøpt oss vannkoker og havregrøt.. Ellers spiser vi sammen med jentene, mat som de har laget selv. Noe er godt, andre retter mindre gode, men alt går ned, forsåvidt. Også har vi jo havregrøten i skapet på rommet hvis det skulle bli krise.

I dag er det helligdag på grunn av Allehelgendag, så vidt jeg har forstått, så det har ikke vært noen barn i barnehagen, og dermed en rolig dag på senteret. Vi har vært litt ute sammen med jentene, og lekt litt. Jentene hadde kurs også i dag, men denne gangen var vi ikke med som barnevakter. I morgen har vi møte med personalet for å klarlegge litt arbeidsoppgaver og liknende. Det skal bli godt å få litt rutiner på ting, så kanskje dagene går litt fortere.