Atter forandringer

(skrevet 29.10.07)

Etter å ha vært i Lima en måned, og hatt en hel haug med nordmenn å takle kultursjokk og andre inntrykk med, etter å ha blitt kjent med vertsfamilien, kommet inn i deres rutiner og daglige gjøremål, så var det tid for forandring, og nå er det bare meg og Hanna igjen her i byen, nå med nytt hjem. Denne gangen er det ikke bare et hjem for en måned – her skal vi faktisk bo det neste halve året. Takle gleder, sorger, hjemlengsel, nye erfaringer og jeg skal til og med feire bursdag, jul og påske her. Annerledes enn før blir det. Men annerledes er ikke nødvendigvis verre. Annerledes er kanskje bare... annerledes.

Og annerledes har det blitt. Vi ankom med all bagasjen vår, mye mer enn disse jentene kanskje noen gang har hatt eller vil få råd til. Deretter ble vi vist opp på rommet. To senger stod ferdig oppredde for oss, og det stod et glass med bomster med på hylla som står mellom sengene våre. Rommet er fylt med en lukt av noe fremmed, en blanding av forventning, innestengthet og kloakk. Annerledes. Ukjente lukter, et sterilt rom med lyse vegger, klesskap og et lite bad uten ordentlig dør. Dolokk er heller ikke å se. -Her skal jeg bo i et halvt år, tenkte jeg. Dette er hjemmet mitt de neste 6 månedene. Men dette er jo ikke hjemme, det er borte, tenker jeg også. Hjemme er Norge, det er der du hører hjemme. Tja, kanskje det, men ikke på en stund.

Så for å gjøre det beste ut av situasjonen, bestemte vi oss for at siden vi ikke kan dra hjem, så får hjem prege rommet vårt. Og derfor hengte vi opp masse bilder av venner og familie, og med diverse bibelvers og andre småting (vi tegnet bl.a. det norske flagget) innimellom på den ene veggen. Vi vurderer å gå til innkjøp av dolokk, og tar gjerne imot tips og tegninger til å fylle den andre veggen med.

Første dag på senteret ble ganske avslappet. Vi har småpratet litt med noen av jentene, ordnet på rommet, vi har gått litt rundt og sett oss omkring, hilst på de som jobber på bakeriet her, sovet litt, lekt litt med de skjønne barma, danset litt for oss selv på rommet og sett film. Filomena, bestyreren her, sa at vi den første uka skal bruke til å observere litt, og ikke gjøre så mye. Hvilke oppgaver vi får senere er fortsatt litt uklart for meg, men jeg tror vi får gjort litt forskjellig, og bli bedre kjent med jentene og barna. Foreløpig er det bare masse nye navn og ansikter, og å lure meg med hvilken unge som er hvem sin vil ikke være noe problem for dem. Jeg gleder meg til jeg kjenner stedet, jentene, rutinene og alt det andre som skjer her, bedre, og ikke minst til jeg behersker språket bedre. Det er lett for begge parter å bli litt frustrert når samtalen faller sammen på grunn av mine manglende språkferdigheter, men dette kommer seg, og det har jeg merket allerede.

Nå er det tid for å sove, det har endelig blitt stille fra sirkuset som ligger vegg i vegg med senteret for tida. Hvor lenge de blir vet jeg ikke, men jeg håper ikke det vil forstyrre nattesøvnen. ¡Buenas noches!