tirsdag 11. mars 2008

Det tok bare litt tid...

Det er rart. Rart hvordan man kan være på to plasser til samme tid. Kroppen er på en plass, der de andre ser deg, de ser hva du gjør, hører hva du sier, tror du er med på leken. Men egentlig er du en annen plass, dypt inne blant tankene dine. Kanskje er du på den andre siden av jorda, på en øde øy der du bare slapper av og gjør det du vil. Eller kanskje er du blant dine virkelige venner, ikke de vennene kroppen din er med. De virkelige vennene gir deg mer, tenker du. Du trives bedre i deres nærvær. Hvorfor? Det har du ikke funnet ut. Men likevel spiller kroppen din med, du spiller med, mens du prøver så godt du kan å forene tankene dine med kroppen, være der 100% og ikke bare 50.

Oftere og oftere får du det kanskje til. Oftere blir tankene med til det stedet og den verdenen der kroppen din er, ja, for det er som to forskjellige verdener. Men oftere og oftere skjer det. Du merker det kanskje ikke, for tiden går jo så fort når kropp og sjel er sammen. Det er da du virkelig trives. Det er da smilet er mer enn bare halvhjertet. Til og med øynene smiler med. Du føler deg tilfreds, som om tankene har slått seg til ro med at det er her du er, sammen med kroppen.

Likevel faller du ut innimellom, du klarer ikke å tvinge tankene bort fra det som for tiden ikke omgir deg. Gode minner dukker fram, minner du ikke tror du kan få her. Der du er nå. I minnene er du der 100% - kropp og sjel. Hva er det som gjør at du ikke kan være det akkurat nå, her? Hva er det som mangler for at forholdene skal ligge til rette for det? Er det jeg som er problemet? Jeg som egentlig sitter med løsningen?

Men med økende frekvens er du der med hele deg, og du får samtidig gitt mer av deg selv. Er det dette som er ekte glede? Var det sånn den kjentes da du var der, i minnene, dit hvor tankene pleide å flykte? Er jeg lykkelig her? Og så, plutselig går det opp for deg at, ja, det er jeg faktisk. Jeg er lykkelig akkurat her. Det tok bare litt tid...

3 kommentarer:

Anonym sa...

Awwwh! Nooo vart æ gla no!:) GODT at du trives!!

Bente sa...

Herlig, herlig Therese :) Jeg merka det på deg når vi var der at du koste deg ;) Hardt å dra i fra deg, men ikke så hardt når jeg vet at du har det bra :D Savner deg fremdeles utrolig masse, men det er enklere å savne noen som man vet har det fint der de er! :) Glad i deg vet du, alltid & alltid :D

Forresten da, så ble jeg syk en uke etter jeg kom hjem. Tror kanskje det er streptokokker i halsen, kanskjekanskje. Skal til legen i morgen, da får vi se.

Godt at du likte blogginnlegget mitt :P Det har sust rundt i hodet mitt en stund, måtte bare skrive det ned nå ;) Herlig! :D

Anonym sa...

Nok et fint innlegg :) Tror ikke jeg trenger si meg enn det egentlig...