Dette ble et spontaninnlegg som svar på innlegget til Sissil her om dagen.
Nei,jeg har dessverre ikke hatt gleden av å gå på do uten tak, men jeg har faktisk vært på do uten dør. Det er jo noe, dét òg, vil jeg påstå. Do uten dolokk er jo plutselig ingenting i sammenlikning, det har jo bare blitt en vane, en hverdagslig ting...
torsdag 31. januar 2008
Den siste tida..
Jeg vil bare beklage at det har vært lite oppdatering av bloggen den siste tida, men jeg har mine grunner. En av dem var infield, midtveiskurset i regi av skolen, som ble holdt i Coroico i Bolivia.
Her er noen av høydepunktene:
*Først å komme til La Paz, som er en fantastisk fin by. Bilder kommer senere.
*Pizzaen vi bestilte den første kvelden vi var i La Paz. Vi fant ingen større og måtte ta til takke med en pizza på 75 cm i diameter! Og vi var 6 personer. Vi hadde dessverre ikke store nok fat til stykkene av pizzaen, som var delt i 8.
*Bussturen fra La Paz til Coroico, langs "dødsveien". Ingen døde heldigvis, men tror flere ble skremt nok, så det var bra vi ikke var en gjeng 80-åringer med dårlig hjerte... Veien har heldigvis blitt bedret etter at den fikk navnet dødsveien.
*Hotellet! (Til opplysning var det min første gang på hotell, så jeg kan ha vært litt overentusiastisk, vet ikke helt..) Basseng, 4-retters lunsj og middag, frokost bestående av mer enn de tilvante to rundstykkene og biljardbord (førte til mye bra). Ellers var infield: bra undervisning, norsk knekkebrød og brunost (Takk, Nine), fantastiske lærere, en dag med sykkeltur på 2,5 mil, til den grønne lagunen som var brun pga regnet, bading i fossefall og gjørme overalt etter syklinga. Både fransk og tysk restaurant ble utprøvd, og muligheten for stekt lamakjøtt var tilstede. Jeg var fornøyd med storfekjøttet mitt med herlig champinjongsaus!
* Tilbake i La Paz: shopping av alpakkaullgenser og poncho. Gleder meg til å bruke det neste vinter i Norge!
*Tur med de andre Act-Nowerene i Sør-Amerika til Titicacasjøen, der vi en natt overnattet på Isla del Sol (Soløya), og neste dag var på guidet tur til sivøyene, der Uros-folket bor. Fantastisk tur!
Her er noen av høydepunktene:
*Først å komme til La Paz, som er en fantastisk fin by. Bilder kommer senere.
*Pizzaen vi bestilte den første kvelden vi var i La Paz. Vi fant ingen større og måtte ta til takke med en pizza på 75 cm i diameter! Og vi var 6 personer. Vi hadde dessverre ikke store nok fat til stykkene av pizzaen, som var delt i 8.
*Bussturen fra La Paz til Coroico, langs "dødsveien". Ingen døde heldigvis, men tror flere ble skremt nok, så det var bra vi ikke var en gjeng 80-åringer med dårlig hjerte... Veien har heldigvis blitt bedret etter at den fikk navnet dødsveien.
*Hotellet! (Til opplysning var det min første gang på hotell, så jeg kan ha vært litt overentusiastisk, vet ikke helt..) Basseng, 4-retters lunsj og middag, frokost bestående av mer enn de tilvante to rundstykkene og biljardbord (førte til mye bra). Ellers var infield: bra undervisning, norsk knekkebrød og brunost (Takk, Nine), fantastiske lærere, en dag med sykkeltur på 2,5 mil, til den grønne lagunen som var brun pga regnet, bading i fossefall og gjørme overalt etter syklinga. Både fransk og tysk restaurant ble utprøvd, og muligheten for stekt lamakjøtt var tilstede. Jeg var fornøyd med storfekjøttet mitt med herlig champinjongsaus!
* Tilbake i La Paz: shopping av alpakkaullgenser og poncho. Gleder meg til å bruke det neste vinter i Norge!
*Tur med de andre Act-Nowerene i Sør-Amerika til Titicacasjøen, der vi en natt overnattet på Isla del Sol (Soløya), og neste dag var på guidet tur til sivøyene, der Uros-folket bor. Fantastisk tur!
torsdag 10. januar 2008
Snart halvveis..
I morgen har jeg faktisk vært her i Peru i 100 dager, og det har vært både gode og mindre gode dager, men sammenlagt har jeg gode minner så langt!
Om 4 dager setter jeg meg på bussen til La Paz, Bolivia, der vi skal ha infield sammen med Nine, lærer på Hald, og Johann, som er fra La Paz og har vært student på Hald. Bussturen tar 26 timer, så vi er fremme den 15 i La Paz, og skal være en natt der før vi drar til hotellet i en liten by et par timer utenfor La Paz. Jeg gleder meg masse til å møte de andre norske her igjen!
I dag var jeg på postkontoret og hentet julegavene mine fra familien og venninnegjengen! Dere skulle sett det brede gliset da jeg pakket opp sjokolade etter sjokolade, to nummer av KK, adventskalender, rene sokker (det er litt vanskelig å få ting ordentlig rent for hånd), håndarbeid, julekaker, Nugatti, rett i koppen kakao, 0,5 kg marispan og til sammen 8 pakker 123 vaffelmix! (Jeg vet jeg ønsket meg vaffelmix, men hadde sett for meg et par pakker. Det fine er at jeg når kan servere norske vafler til hele senteret. Men nugattien tror jeg jeg holder for meg selv..) Og Maria, jeg fikk en halvspist Lovehearts merket fra deg - skjønner ikke hvor det kan ha blitt av resten??? Men det var en fornøyelse å få litt input fra Norge, og jeg gleder meg til vafler og norsk sjokolade! (ikke at jeg ikke har begynt å spise på den allerede..)
Tusen takk for gavene, i alle fall. Var det jeg hadde å si i dag.
Og i forhold til jentene på senteret, så blir jeg bare mer og mer glad i dem, og vi har en del moro. De har lært seg et norsk ord; Kile, og det blir ofte benyttet i forbindelse med kiling! I går hadde jentene en samling på eget initiativ fordi ei av dem hadde lest om tilstanden til fattige barn i Afrika, og ville diskutere med de andre om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe. Jeg må si jeg ble skikkelig imponert og rørt, for når man ser situasjonen de selv er i, er ikke det første man tenker at de også vil hjelpe. Men det viser jo at de tross alt innser at de har det bra, og det synes jeg tyder på stor modenhet av disse 14-15 år gamle mødrene. Kjenner jeg blir stolt av å jobbe på senteret som hjelper dem til å modnes slik, og i enkelte tilfeller endre syn på livet! Det er herlig å se, og jeg er så priviligert som får gjøre dette arbeidet!
Om 4 dager setter jeg meg på bussen til La Paz, Bolivia, der vi skal ha infield sammen med Nine, lærer på Hald, og Johann, som er fra La Paz og har vært student på Hald. Bussturen tar 26 timer, så vi er fremme den 15 i La Paz, og skal være en natt der før vi drar til hotellet i en liten by et par timer utenfor La Paz. Jeg gleder meg masse til å møte de andre norske her igjen!
I dag var jeg på postkontoret og hentet julegavene mine fra familien og venninnegjengen! Dere skulle sett det brede gliset da jeg pakket opp sjokolade etter sjokolade, to nummer av KK, adventskalender, rene sokker (det er litt vanskelig å få ting ordentlig rent for hånd), håndarbeid, julekaker, Nugatti, rett i koppen kakao, 0,5 kg marispan og til sammen 8 pakker 123 vaffelmix! (Jeg vet jeg ønsket meg vaffelmix, men hadde sett for meg et par pakker. Det fine er at jeg når kan servere norske vafler til hele senteret. Men nugattien tror jeg jeg holder for meg selv..) Og Maria, jeg fikk en halvspist Lovehearts merket fra deg - skjønner ikke hvor det kan ha blitt av resten??? Men det var en fornøyelse å få litt input fra Norge, og jeg gleder meg til vafler og norsk sjokolade! (ikke at jeg ikke har begynt å spise på den allerede..)
Tusen takk for gavene, i alle fall. Var det jeg hadde å si i dag.
Og i forhold til jentene på senteret, så blir jeg bare mer og mer glad i dem, og vi har en del moro. De har lært seg et norsk ord; Kile, og det blir ofte benyttet i forbindelse med kiling! I går hadde jentene en samling på eget initiativ fordi ei av dem hadde lest om tilstanden til fattige barn i Afrika, og ville diskutere med de andre om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe. Jeg må si jeg ble skikkelig imponert og rørt, for når man ser situasjonen de selv er i, er ikke det første man tenker at de også vil hjelpe. Men det viser jo at de tross alt innser at de har det bra, og det synes jeg tyder på stor modenhet av disse 14-15 år gamle mødrene. Kjenner jeg blir stolt av å jobbe på senteret som hjelper dem til å modnes slik, og i enkelte tilfeller endre syn på livet! Det er herlig å se, og jeg er så priviligert som får gjøre dette arbeidet!
lørdag 5. januar 2008
Nytt år!
Referat og noen tanker. I stikkordsform.
Nyttårsaften 2007/2008: Iquitos, Peru. Sol. Varmt! Litt regn. Gult undertøy for lykke (lokal skikk). Pizza. Brennende dukker i gatene (også lokal skikk, symbolsk for å brenne det gamle året). Fyrverkeri. Feliz año nuevo. Diskotek. Dansing! Dansing til 06.00. Sliten! Dusje. Sooove!
2008: Nye muligheter. Nye opplevelser. Nye utfordringer. Nye venner. Gode, gamle venner. Familie. Peru. Norge igjen! Hald. Studier og jobb? Mindre TV. Mindre godteri. Trening? Mer hobby. Mer jobbing, kanskje? Blir et supert år, ja!
Nyttårsaften 2007/2008: Iquitos, Peru. Sol. Varmt! Litt regn. Gult undertøy for lykke (lokal skikk). Pizza. Brennende dukker i gatene (også lokal skikk, symbolsk for å brenne det gamle året). Fyrverkeri. Feliz año nuevo. Diskotek. Dansing! Dansing til 06.00. Sliten! Dusje. Sooove!
2008: Nye muligheter. Nye opplevelser. Nye utfordringer. Nye venner. Gode, gamle venner. Familie. Peru. Norge igjen! Hald. Studier og jobb? Mindre TV. Mindre godteri. Trening? Mer hobby. Mer jobbing, kanskje? Blir et supert år, ja!
Bilder Iquitos
Her er noen bilder fra Iquitos, ganske tilfeldig rekkefølge:
Act-Now jentene, med maisennamel i ansiktet, som er en skikk på nyttårsaften tydeligvis. Vi stod ute på gata og så på folk, da naboen kom og klinte mel i trynet på oss. Hehe.. Hyggelig;)
Ja, sjekk jenta som er i jungelen da! Og da hører det med en slange eller to (heldigvis bare en i dette tillfellet...) Litt nervøs, skal innrømmes, men her er beviset på at jeg tør!
Capoeira, min nye yndlingssport (ikke at jeg driver med den), men en blanding mellom turning, dans og kampsport er jo midt i blinken. På bidet ser dere Cristian og Leo, som vi ble kjent med. Blant annet de vi var ute med på nyttårsaften.
Enda et capoeira-bilde. Må si jeg ble mektig imponert etter showet de hadde- og av Anne Therese som deltok, også!
Ute på restaurant for å spise den lokale Amazonasfisken..
..som dere ser her. Dette var min bit. Jeg vet ikke hvor glad jeg er i å spise mat som stirrer på meg.. Men den var god da!
Alle 5
Godt å være litt barnslig en gang i blant, ikke sant?
Bading i Nanay/Amazonas, og litt grising med gjørme..
Fabricio nyter utsikten fra kanten av båten. (er det baugen det heter, kanskje?)
På båttur på Nanay og Amazonas. Willy, Anne Therese, meg og Hanna. Fabricio tar bilde.
Her stekes det mat på et marked vi var på. Til venstre er Suri, larver. Kan ikke skryte av å ha spist det, dessverre..
Snakket vi høy og blond? Føler meg som en kjempe! Og guttene der er jo 23 og 24 år, liksom..
Meg som spiser sandwich..
Act-Now jentene, med maisennamel i ansiktet, som er en skikk på nyttårsaften tydeligvis. Vi stod ute på gata og så på folk, da naboen kom og klinte mel i trynet på oss. Hehe.. Hyggelig;)
Ja, sjekk jenta som er i jungelen da! Og da hører det med en slange eller to (heldigvis bare en i dette tillfellet...) Litt nervøs, skal innrømmes, men her er beviset på at jeg tør!
Capoeira, min nye yndlingssport (ikke at jeg driver med den), men en blanding mellom turning, dans og kampsport er jo midt i blinken. På bidet ser dere Cristian og Leo, som vi ble kjent med. Blant annet de vi var ute med på nyttårsaften.
Enda et capoeira-bilde. Må si jeg ble mektig imponert etter showet de hadde- og av Anne Therese som deltok, også!
Ute på restaurant for å spise den lokale Amazonasfisken..
..som dere ser her. Dette var min bit. Jeg vet ikke hvor glad jeg er i å spise mat som stirrer på meg.. Men den var god da!
Alle 5
Godt å være litt barnslig en gang i blant, ikke sant?
Bading i Nanay/Amazonas, og litt grising med gjørme..
Fabricio nyter utsikten fra kanten av båten. (er det baugen det heter, kanskje?)
På båttur på Nanay og Amazonas. Willy, Anne Therese, meg og Hanna. Fabricio tar bilde.
Her stekes det mat på et marked vi var på. Til venstre er Suri, larver. Kan ikke skryte av å ha spist det, dessverre..
Snakket vi høy og blond? Føler meg som en kjempe! Og guttene der er jo 23 og 24 år, liksom..
Meg som spiser sandwich..
Julebilder
Julegodter jentene laget på et kurs de hadde. Ren sjokolade, nam! Vi kjøpte oss noen smaksprøver for å støtte litt...
Julegaveinnpakking på gang...
Julemiddag med kylling, pommes frites og salat, beklger at bildet er sidelengs...
Maribel (16), Nils Johan (1 1/2 år), Edith (16) og Luis (1 år 8 mnd)
Hanna og meg med julemiddagen
Ruth (15), Elizabet (15) og Shirle (15) med datteren Valentina(2,5 mnd) åpner julegaver
Julekrybba, sidelengs
Hanna serverer julesnacks, deriblant pepperkakene vi lagde. Hanna har skrevet mer om pepperkakebakinga. Trykk her.
Ruth poserer ved julekrybba, og ønsker samtidig alle God jul! (selv om den er ferdig nå da)Det var vel alle bildene fra jula verdt å legge ut.. Håper alle dere i Norge og ellers i verden hadde en fin julefeiring også!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
